-
1 holde
holdt, holdtholde noe i sin hånd — держать что-л. в руке
holde én i (ved) hånden — держать кого-л. за руку
holde én om livet — держать кого-л. за талию
holde én nede — угнетать, унижать, не давать ходу
holde én hjemme — держать кого-л. в узде
holde én til boken — засадить кого-л. за книгу (учение)
holde én under armen — держать кого-л. под руку
holde én under åket — держать (иметь) кого-л. в подчинении
holde fulle seil, holde fullt — идти (плыть) на всех парусах
hold an litt — постой, подожди
2) содержать (определённое количество чего-л.)3) иметь размер, достигать размера4) занимать (должность, место, положение)5) выносить, выдерживать6) останавливаться (о поезде, автомашине)7) держать (слуг, автомашину, домашних животных)8) подписаться, получать (газету, журнал)9) вести хозяйство, держать частную школу10) проводить (заседание, совещание, манёвры), устраивать (концерт)11) произносить (речь), делать (доклад)12) вести (счета, журнал, дневник)13) считать (кого-л. чем-л. - for)holde av:
б) любить, чувствовать склонность к кому-л.holde fast — воен. удерживать - (позицию)
holde fast i noe:
а) уцепиться, ухватиться за что-л.б) держаться за что-л.holde fram — протянуть (руку, шапку и т. д.)
holde inne:
holde med én — поддерживать кого-л (в чём-л. - i), быть заодно с кем-л.
holde opp med — покончить с чем-л., прекратить
holde på én — удерживать, задерживать кого-л.
holde på ( — с последующим инфинитивом) продолжать делать что-л. (заниматься чем-л)
holde sammen — выступать единодушно, поддерживать друг друга
holde (seg) til — находиться, проживать (где-л.)
holde (én, noe) tilbake — задерживать
holde ved:
holde like ved — продлить, протянуть (ещё некоторое время)
-
2 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
3 face
feis 1. noun1) (the front part of the head, from forehead to chin: a beautiful face.) ansikt2) (a surface especially the front surface: a rock face.) overflate, forside3) (in mining, the end of a tunnel etc where work is being done: a coal face.) stuss, stuff2. verb1) (to be opposite to: My house faces the park.) vende (ut) mot, stå like overfor2) (to turn, stand etc in the direction of: She faced him across the desk.) snu/vende seg mot, stå med fronten mot3) (to meet or accept boldly: to face one's fate.) avfinne seg med, akseptere konsekvensene av•- - faced- facial
- facing
- facecloth
- facelift
- face-powder
- face-saving
- face value
- at face value
- face the music
- face to face
- face up to
- in the face of
- lose face
- make/pull a face
- on the face of it
- put a good face on it
- save one's faceansikt--------blikk--------fjes--------geip--------grimaseIsubst. \/feɪs\/1) ansikt, fjes2) ansiktsuttrykk, oppsyn, mine, grimase, utseende3) prestisje4) (over)flate5) forside, fremside, fasade (på bygning)6) avers (på mynt e.l.), medalje7) rettside, utside, overside, ytterside8) urskive, tallskive9) landskapsform, terreng, topografi10) bane (på hammer eller ambolt)11) egg (på kniv e.l.)13) ( gruvedrift) bruddsted15) ( på stein eller klippe) side16) ( tannlegefag) tyggeflate17) ( militærvesen) front (av formasjon)face to face ansikt til ansiktfall (flat) on one's face ( også overført) falle pladask, falle rett i bakken, mislykkes totalt, gå på trynetfly in the face of gå rakt på, rase rett imot ( overført) trosse, sette seg opp motfull face forfraget face (amer., slang) oppnå respekt, status, få anerkjennelseget out of someone's face slutte å irritere noen, slutte å plage noenhave the face to være frekk nok tilher\/his face is her\/his fortune hun\/han lever på sitt utseendein somebody's face rett (opp) i ansiktet\/fjeset på noenlike for nesen på noenin (the) face of (stilt) overfor, ansikt til ansikt medpå tross av, til tross forkeep a straight \/serious face holde maskenlie on one's face ligge på magenlong face lang i ansiktet, lang i maskenlook somebody in the face se noen rett i øynenelose face miste ansikt, tape ansiktmake\/pull a face skjære ansikter, skjære grimasermake a long face bli lang i maskenmake\/pull faces (at) gjøre grimaser (til)off his\/her face støvle full, helt kanonpull a face gjøre grimaserpull a long face bli lang ansiktetput a bold\/brave face on it gjøre gode miner til slett spillput the best face one can on it holde masken så godt man kan fremstille saken som man best kansave (one's) face redde skinnet, redde sitt eget skinnset one's face against sette seg tvert imotshow one's face vise seg, stikke hodet innshut your face! ( slang) hold kjeft!tell something to someone's face si noe rett opp i ansiktet til noenthat puts a new face on the matter det forandrer saken, det setter saken i et nytt lysto somebody's face rett (opp) i ansiktet på noen, åpent, slik at noen ser\/hører detwipe one's face tørke seg i ansiktetwipe something off the face of the earth eller wipe something off the map utslette noe (fullstendig)IIverb \/feɪs\/1) vende ansiktet mot, vende fronten mot, stå\/være vendt (ut) mot, se mot, ha forsiden mot, ligge motvende seg mot noen\/vende ansiktet mot noen• in which direction does the house face?2) ( også overført) stå overfor, møte, stå foran, stå ansikt til ansikt med3) møte (modig), trosse, se i øynene, gjøre front mot• face dangers\/the enemy• let's face it - he is...vi må erkjenne at han... \/ man kan ikke komme fra at han...4) legge med billedsiden opp (spillekort, brev e.l.)5) ( tekstilfag) forsyne med slag, besette, kante6) forsterke, sko, fôre7) kle, belegge8) ( bygg) forblende, fôre9) ( mekanikk) overflatebehandle, sletthøvle, jevne, avrette (en flate), planere, skjerpe (om stein)10) farge, tilsette fargestoff (om te)11) ( militærvesen) la gjøre front mot, la foreta en vendingabout face! helt om!• right\/left about face!(helt) høyre\/venstre om!be faced by bli møtt avbe faced with stå\/være stilt overfor, ha utsikt til, ha foran segface about\/round snu seg helt rundtface down konfrontere tvinge i senk, kue, undertrykkeface it out stå på, ikke gi segface on to ha utsikt overface out klare, få bukt medface the consequences ta konsekvenseneface the music bli konfrontert med de ubehagelige konsekvensene av sine handlingerface towards ha blikket rettet mot, se motface up to møte (modig), se i øynene ta stilling til, ta tak i• face up to the fact that...bøye seg for, forsone seg med, stå for -
4 close
I 1. kləus adverb1) (near in time, place etc: He stood close to his mother; Follow close behind.) nær, på nært hold, rett/like (bak)2) (tightly; neatly: a close-fitting dress.) ettersittende, trangt, tett2. adjective1) (near in relationship: a close friend.) nær2) (having a narrow difference between winner and loser: a close contest; The result was close.) omtrent likt, svært jevn3) (thorough: a close examination of the facts; Keep a close watch on him.) nøyaktig, nøye, omhyggelig4) (tight: a close fit.) trang, ettersittende5) (without fresh air: a close atmosphere; The weather was close and thundery.) innestengt, kvalm; lummer6) (mean: He's very close (with his money).) smålig, gjerrig7) (secretive: They're keeping very close about the business.) hemmelighetsfull•- closely- closeness
- close call/shave
- close-set
- close-up
- close at hand
- close on
- close to II 1. kləuz verb1) (to make or become shut, often by bringing together two parts so as to cover an opening: The baby closed his eyes; Close the door; The shops close on Sundays.) stenge, lukke(s), lukke seg2) (to finish; to come or bring to an end: The meeting closed with everyone in agreement.) slutte, opphøre; avslutte3) (to complete or settle (a business deal).) avslutte, slå til2. noun(a stop, end or finish: the close of day; towards the close of the nineteenth century.) slutt- close uplukke--------nær--------slutte--------stengeIsubst. \/kləʊz\/1) slutt, avslutning2) ( musikk) kadens, slutningdraw\/bring something to a close avslutte\/ende noe, få en slutt på noedraw to a close gå mot sluttenda han følte at slutten nærmet seg \/ det nærmet seg sluttenIIsubst. \/kləʊz\/1) innhegning, inngjerding, lukket grunn, lukket plass, gård2) skolegård, lekeplass3) (kirke)gård4) passasje5) ( spesielt britisk) forklaring: boliggate hvor gjennomkjøring er forbudt eller umuligIIIverb \/kləʊz\/1) lukke, stenge(s), slå sammen, sperre av, bli lukket, lukke seg2) legge ned3) slutte, avslutte, sluttføre4) minske, redusere5) slutte, ende, avslutte(s), opphøre, ta slutt, bli tatt av plakaten6) ( sjøfart) holde kloss opp til, passere på nært hold, gå tett inntil7) slutte seg sammen, samle seg, nærme seg, møtes, forenes8) komme i kamp, komme i håndgemeng, gå løs på9) bli enig, komme overensclose about\/round lukke seg om, omringe fullstendig slutte opp omclose a ring round an army omringe en hærclose down lukke, stenge opphøre, innstille driften, legge ned\/nedlegge virksomheten ( om radio og TV) avslutte sendingenclose in (up)on omringe (etter hvert), kaste seg overclose off avsluttestenge ute, isolere, lukke igjen forclose on slutte seg om, lukke seg omclose one's eyes to ( overført) lukke øynene forclose out få\/gjøre (en) slutt på, avslutte(amer.) selge utclose the ranks\/files ( militærvesen) slutte rekkene ( overført) slutte opp omclose to the right ( militærvesen) høyre omclose up stenge igjen, fylle, tette igjen (amer., hverdagslig) slutte å prate, holde kjeft rykke sammen, slutte oppclose upon lukke helt, tette igjen ( om sår) gro, heles, lukke seg bli enig om gripe om, slutte seg omclose with komme i kamp med, komme i håndgemeng med komme overens med gå med på, akseptere, ta imot, godta, antaclose with the land ( sjøfart) gå tett inntil landIVadj. \/kləʊz\/1) nær2) intim, fortrolig, inderlig3) kort, glatt4) tett, tettvevd, trang5) inngående, omhyggelig, grundig, nøyaktig, nøye• on closer investigation, he turned out to be innocent6) stor, full7) som ligger nær opp til originalen, tro8) logisk, stringent, streng9) oppmerksom10) strengt bevoktet, godt bevart11) lukket (dvs. ikke åpent for alle), eksklusiv12) skjult, hemmelig, hemmelighetsfull, taus, umeddelsom13) lummert, kvalmt, innestengt, trykkende• close air\/weather14) påholdende, smålig, gjerrig, gnien15) ( om konkurranse e.l.) svært jevn16) ( språkvitenskap) lukket• a close vowel\/syllableat close quarters eller at close range på nært hold i håndgemeng, i nærkampbe at close quarters with komme tett innpå livet, være nær innpåcome to close quarters komme i slagsmål, komme i håndgemengin close proximity\/vicinity to i umiddelbar nærhet avin close quarters trangtkeep a close watch on somebody holde strengt oppsyn med noen, passe godt på noenkeep close about something eller keep something close holde tett med noe, holde noe hemmeligkeep\/lie close holde seg skjult, gjemme segrun somebody a close second være like i hælene på noenVadv. \/kləʊz\/1) tett, nær, straks, alldeles2) ( ofte close together) tett sammen3) ( sjøfart) dikt, tett (opptil), nær (ved)4) ( sjelden) inngående, grundigclose at hand like ved, like i nærheten, for hånden, som står for dørenclose by\/to tett inntil, rett ved siden av, like i nærhetenclose on nær, nesten, nærmereclose on somebody's heels like i hælene på noenclose upon rett etter, tett innpårun it close ha liten tid å gå pårun somebody close være rett bak noen, være like i hælene på noen være nesten like god som noen -
5 wash
woʃ 1. verb1) (to clean (a thing or person, especially oneself) with (soap and) water or other liquid: How often do you wash your hair?; You wash (the dishes) and I'll dry; We can wash in the stream.) vaske (seg)2) (to be able to be washed without being damaged: This fabric doesn't wash very well.) tåle vask, holde seg i vask3) (to flow (against, over etc): The waves washed (against) the ship.) skvulpe, skylle mot/over4) (to sweep (away etc) by means of water: The floods have washed away hundreds of houses.) skylle bort, hule ut2. noun1) (an act of washing: He's just gone to have a wash.) vask, stell2) (things to be washed or being washed: Your sweater is in the wash.) vask(etøy)3) (the flowing or lapping (of waves etc): the wash of waves against the rocks.) skvulp(ing), brus, bølgeslag4) (a liquid with which something is washed: a mouthwash.) -vann5) (a thin coat (of water-colour paint etc), especially in a painting: The background of the picture was a pale blue wash.) tynt lag, lavering6) (the waves caused by a moving boat etc: The rowing-boat was tossing about in the wash from the ship's propellers.) sjø, bølger•- washable- washer
- washing
- washed-out
- washerwoman
- washerman
- washcloth
- wash-basin
- washing-machine
- washing-powder
- washing-up
- washout
- washroom
- wash upvask--------vaskeIsubst. \/wɒʃ\/1) vask, vasking2) vask, vasketøy, skittentøy3) ( hverdagslig) vaskeri• did you send it to the wash?4) dønning, bølgeskvulp, bølgeslag, kjølvannsbølge5) (legemidler e.l) lotion, -vann• do you have a mouthwash?6) skyller, grisemat7) (hverdagslig, om drikke e.l.) skvip, søl8) (hverdagslig, overført) sludder, vrøvl9) ( geologi) vannerosjon, utvasking13) (amer.) tørt elveleie14) ( gruvedrift) malm16) ( metallurgi) plett, belegg, forgylling, forsølving, fornikling18) (murerfag, kjemi) slemming19) (børs, slang) fiktiv transaksjonin the wash til vask, på vaskIIverb \/wɒʃ\/1) vaske, skylle, bade2) vaske seg, skylle av seg3) vaske tøy4) ( om tøy e.l.) tåle vask, være vaskeekte5) ( om vann e.l.) skylle, strømme, fosse6) ( om vann e.l.) skylles, kastes, spyles7) ( om bølger e.l.) skylle mot, slå opp over, skylle inn over8) ( hverdagslig) duge, holde, stå sin prøve9) ( kjemi) vaske ut11) fukte, bløte, gjøre våt12) (kjemi, murerfag) vaske (ut), slemme14) (murerfag, maling) hvitte, kalke15) ( metallurgi) plettere, belegge, forgylle, forsølve, fornikle16) (børs, slang) foreta fiktivt kjøp og salgget washed vaske segwash ashore skylle i land, kaste i land, skylle opp på stranden skylles i land, kastes i land, skylles opp på strandenwash away vaske bort, spyle bort, skylle bort( overført) utslette, stryke utwash down vaske grundig, vaske nedskylle nedwash from renvaske frawash off vaske bort, vaske avgå bort i vask, mulig å vaske bort skylle bort, spyles bortwash one's dirty linen in public ( overført) foreta en offentlig skittentøyvaskwash one's hands vaske hendene ( forskjønnende) gå på toalettetwash one's hands of ( overført) toe sine hender, si fra seg ansvaret for, ikke ville ha noe mer å gjøre medwash out skylle ut, skylle bortregne bort( overført) glemme, utelukke• wash out the idea of going to the moon!( overført) sette en strek over, gi oppwash over skylle over, strømme over (murerfag, maling) kalke, hvitteIIIverb \/wɒʃ\/se ➢ separate, 3 -
6 score
sko: 1. plurals - scores; noun1) (the number of points, goals etc gained in a game, competition etc: The cricket score is 59 for 3.) skåre, testresultat, poengtall2) (a written piece of music showing all the parts for instruments and voices: the score of an opera.) partitur3) (a set or group of twenty: There was barely a score of people there.) snes2. verb1) (to gain (goals etc) in a game etc: He scored two goals before half-time.) få mål/poeng, skåre2) ((sometimes with off or out) to remove (eg a name) from eg a list by putting a line through it: Please could you score my name off (the list)?; Is that word meant to be scored out?) stryke ut/over3) (to keep score: Will you score for us, please?) føre regnskap med poengtallet•- scorer- score-board
- on that score
- scores of
- scores
- settle old scoreshakk--------nag--------skårIsubst. \/skɔː\/1) ( sport) poeng, poengtall, stilling2) ( sport og spill) (poeng)regnskap3) regnskap, regning, gjeld• this was a long score!4) ( skole eller statistikk) poeng, poengverdi5) ( slang) siste nytt, fremdrift• what's the score on the murder case investigation?6) merke, spor, ripe, fure7) (markerings)strek, stripe8) sprekk, revne9) ( sport) startstrek10) anledning, grunn• on what score did he buy roses?11) snes, tjau, tyvetalls21) ( bokbinding) rille, falsdeath pays all scores døden soner for alt, døden gjør opp ethvert regnskapby the scores (i) snesvis, (i) massevisfinal score resultat, sluttresultatkeep (the) score føre regnskap, føre protokollknow the score ( hverdagslig) være orientert, vite hvordan ting ligger an, vite hva som trengsknow the scores se kjensgjerningene i øynenemake a good score få mange poeng score mange målon that score eller on this score av denne grunn hva det angåron the score of på grunn avover the score ( hverdagslig) urettferdig, urimeligpay one's score betale det man skylderput down something to someone's score ( også overført) sette noe på noens regningrun up a score ( hverdagslig) stifte gjeld, kjøpe på kritascores of snesvis av, massevis avscores of times utallige gangerIIverb \/skɔː\/1) ( sport) score, skyte, ta (poeng)2) holde regnskap over, føre regnskap over, føre protokoll, regne (poeng)3) vinne, seire, (kunne) notere4) ( hverdagslig) gjøre lykke, gjøre suksess5) ( i eksamen) score, oppnå6) regnes som, gjelde for, gi7) ( skoleverk) bedømme (ved poenggivning), poengsette8) lage hakk i, lage merke i, streke, merke, understreke (i bok)9) (amer.) irettesette, ta i skole, gå til angrep på• did you score last night?14) (slang, om narkotika) fikse, skaffe16) ( bokbinding) brette, falsescore a hit få inn et støt få inn en fulltrefferbe scored by ha merke(r) etterscore off kutte ned, reduserescore off someone ( hverdagslig) beseire noen, triumfere over noen sette noen på plass, ydmyke noenscore over vinne\/seire over, være bedre ennscore something out stryke over\/ut noescore something up against\/to someone ( også overført) sette opp noe på noens regning, legge noen noe til lastscore under understrekescore up runs ( i cricket) regne poengscore up someone ( handel) holde regning på noen, skrive opp hva noen er skyldig -
7 view
vju: 1. noun1) ((an outlook on to, or picture of) a scene: Your house has a fine view of the hills; He painted a view of the harbour.) utsikt, utsyn; landskapsbilde2) (an opinion: Tell me your view/views on the subject.) syn, mening3) (an act of seeing or inspecting: We were given a private view of the exhibition before it was opened to the public.) framsyning, visning2. verb(to look at, or regard (something): She viewed the scene with astonishment.) se på, betrakte, besiktige- viewer- viewpoint
- in view of
- on view
- point of viewblikk--------perspektiv--------prospekt--------syn--------utsiktIsubst. \/vjuː\/1) det å se noe, (undersøkende) blikk, titt2) utsikt, utsyn3) utsiktsbilde, fotografi, kort4) ( også overført) sikt, sikte(mål)5) oversikt, overblikk, resymé, sammenfatning6) synspunkt, oppfatning, mening, syn• his view is that...han er av den oppfatning at...fra mitt ståsted, fra mitt synspunkt7) ( også overført) perspektiv, ståsted, synsvinkel• she read the book from a different view when she knew more about its authornår hun visste mer om forfatteren, leste hun boken fra en ny synsvinkel8) utsikt, forespeiling, forventning9) ( gammeldags eller dialekt) utseende, oppsyn10) utstilling, forhåndsvisningat first view ved første øyekastcome into view eller rise into view komme i sikte, komme til syne, bli synligdisappear from view eller fade from view forsvinne ut av siktefall in with someone's view gå med på noens planer erklære seg enig med noen, ha samme oppfatning som noen, holde med noenfrom someone's view eller from someone's point of view fra noens ståsted, fra noens synspunkthave something in view eller keep something in view ha noe i sikte ha noe i tankenehave\/express views on ha meninger om, uttrykke meninger om, ha synspunkt påde sterke meningene hun hadde om eksotisk tømmer bygget på en dyp kjærlighet for naturenin any view of the case hvordan man enn snur og vender på detin full view godt synlig, foran alles øynein full view of godt synlig, rett foran, midt foran øynene påin someone's view i noens øyne, fra noens ståsted i noens synsfeltin view for øye, i minneinnen(for) synsvidde, i siktein view of med tanke på, med hensyn til, i betraktning av innen synsvidde for, synlig fori forventning om, med henblikk pålost to view forsvunnet, forsvunnet ut av sikteon a\/the long view på lang sikt, på lengre sikton a\/the short view på kort sikt, på kortere sikton view utstilt, godt synligout of view ute av syne, utenfor synsviddepass from someone's view forsvinne ut av noens sikte\/synepoint of view se ➢ point, 1take a\/the view of something se på noetake a dim view of something eller take a poor view of something ikke synes noe særlig om, ikke ha noe større til overs for, ikke være videre imponert avtake a\/the long view være forutseende, se fremover, planlegge på lang sikttake a\/the short view være kortsynt, planlegge på kort sikttake a view of besiktige, besetaking a long view på lang sikt, på lengre sikttaking a short view på kort sikt, på kortere siktview of something utsikt til noewith a view to med tanke på, med sikte på, med henblikk på, i den hensikt å, med noe for øye• both sides agreed to hand in their guns with a view to minimizing the risk of more violencebegge partene ble enige om å levere inn våpnene i den hensikt å minimere risikoen for ytterligere voldshandlingerwith a view to marriage ( i annonse) formål ekteskapIIverb \/vjuː\/1) (spes. om TV) se på2) ( overført) betrakte, se, se på3) bese, ta i øyesyn, besiktige4) ( jus) syne5) ( EDB) vise -
8 tett
I adj1) плотный, густой2) частый (о лесе, сетке, заборе и т. п.)4) непротекающий, не пропускающий что-л.5) непроницаемый, густой (о дыме, тумане)7) коренастый, массивный8) засорившийся, забитый (о трубе)være tett — не выдать тайны, не проговориться
tett i knollen — разг. придурковатый
II adv1) плотно, густоdrikke tett — пить горькую, часто выпивать
3) вплотнуюholde seg tett til én — держаться вплотную к кому-л.
tett for... — прямо перед самым...
4) непосредственно, сразуholde tett med (noe) — держать в секрете (что-л.)
-
9 bonnet
'bonit1) ((usually baby's or (old) woman's) head-dress fastened under the chin eg by strings.) kyse2) ((American hood) the cover of a motor-car engine.) panserhette--------kyse--------panserIsubst. \/ˈbɒnɪt\/1) hette, (kyse)hatt, lue (skotsk)2) røykhatt, vernehatt3) ( på bil) motorkasse, motorpanserkeep something under one's bonnet holde noe for seg selvIIverb \/ˈbɒnɪt\/1) sette en hette på, sette en lue på2) dra hetten ned over øynene på, dra luen ned over øynene på -
10 wool
wul 1. noun, adjective((of) the soft hair of sheep and some other animals, often made into yarn etc for knitting or into fabric for making clothes etc: I wear wool in winter; knitting-wool; a wool blanket.) ull- woollen- woollens
- woolly 2. noun(a knitted garment.) ullplagg- pull the wool over someone's eyesgarn--------ullsubst. \/wʊl\/1) ull2) ullstoff, ullklær, ullgarn3) ( på dyr) bunnhår, dun4) (hverdagslig, om hår) krusall\/pure wool helullall wool and a yard wide ( gammeldags) vaskeekte, bunn hederligcarding\/short wool kardeullcombing\/long wool kamgarndyed in the wool ( om tekstil) ullfargetin the wool (austr., om sau) som trenger å bli klippet, klar til klippingkeep one's wool ( hverdagslig) holde seg i skinnetlose one's wool ( hverdagslig) gå ut av sitt gode skinnmuch\/great cry and little wool mye skrik og lite ullpull the wool over someone's eyes ( hverdagslig) kaste blår i øynene på noen, føre noen bak lyset -
11 shut
1. present participle - shutting; verb1) (to move (a door, window, lid etc) so that it covers or fills an opening; to move (a drawer, book etc) so that it is no longer open: Shut that door, please!; Shut your eyes and don't look.) lukke, stenge2) (to become closed: The window shut with a bang.) lukkes, lukke seg3) (to close and usually lock (a building etc) eg at the end of the day or when people no longer work there: The shops all shut at half past five; There's a rumour that the factory is going to be shut.) stenge, lukke4) (to keep in or out of some place or keep away from someone by shutting something: The dog was shut inside the house.) stenge inne/ute2. adjective(closed.) stengt, lukket- shut off
- shut uplukke1) stenge, lukke2) stenge av3) stenge inne4) klemme, få i klem5) stenges, (kunne) lukkes, gå igjenshut away isolere, stenge inn, gjemme bortshut down stenge, lukke, lukke igjen, slå igjen• shut down the window!• did you shut down the lid?falle på, senke seg( overført) legge ned, stengelegges ned, bli lagt nedshut fast ordentlig stengtshut in stenge inne, innelukke, innesperreomringe, omkranseklemme (fast)shut off stenge av, slå av, stanse( overført) utestenge, utelukkeshut one's ears to ( overført) late som en ikke hørershut one's eyes to ( overført) lukke øynene forshut one's mouth about something ( hverdagslig) holde munn om noeshut out ( også overført) stenge ute, holde utestengt, utelukkeshut somebody up få noen til å holde munnshut the door on ( overført) stenge døren forshut to stenge igjenshut up stenge (av), lukke (til), slå igjen, folde sammen• before they left, they shut up the house• shut up your books!slutte medsperre inne, stenge inne, låse inne• shut her up in prison!( hverdagslig) holde munn, tieshut up shop ( hverdagslig) lukke butikken, opphøreshut your face\/mouth! ( slang) hold kjeft! -
12 fall
fo:l 1. past tense - fell; verb1) (to go down from a higher level usually unintentionally: The apple fell from the tree; Her eye fell on an old book.) falle, dette, ramle2) ((often with over) to go down to the ground etc from an upright position, usually by accident: She fell (over).) falle om, synke/styrte sammen3) (to become lower or less: The temperature is falling.) falle, synke4) (to happen or occur: Easter falls early this year.) falle5) (to enter a certain state or condition: She fell asleep; They fell in love.) falle, bli6) ((formal: only with it as subject) to come as one's duty etc: It falls to me to take care of the children.) tilfalle2. noun1) (the act of falling: He had a fall.) fall2) ((a quantity of) something that has fallen: a fall of snow.) -fall3) (capture or (political) defeat: the fall of Rome.) fall4) ((American) the autumn: Leaves change colour in the fall.) høst•- falls- fallout
- his
- her face fell
- fall away
- fall back
- fall back on
- fall behind
- fall down
- fall flat
- fall for
- fall in with
- fall off
- fall on/upon
- fall out
- fall short
- fall throughdette--------fall--------falle--------grålysning--------skråning--------skumring--------tussmørkeIsubst. \/fɔːl\/1) fall2) fall, undergang• what caused the fall of the Ottoman Empire?3) nedgang, reduksjon, fall4) (amer.) høst5) (ned)fall6) helling, utforbakke, fall(høyde)7) ( bryting) fall8) ( av skog) hugst, felling9) ( om elv) utløp10) senking (av stemme)13) ( på damehatt) slørbe riding for a fall gå undergangen i møte, være ille ute, komme til å gå en ille, hovmod står for fallfall of rain nedbør (i form av regn), regnfall, regnmengdefall of snow snøfall, nedbør (i form av snø)fall of the hammer ( ved auksjon) hammerslagfalls (vann)fall, fosshave a fall falle, ramlespeculate for a fall ( handel) ligge i baissenthe fall of darkness mørkets frembruddtry a fall with somebody ( bryting) ta brytetak på noen ( overført) ta et nappetak med noen, måle sine krefter med noenwork somebody's fall se ➢ ruin, 1II1) falle, ramle, dette2) falle om, ramle om, trille3) styrte (sammen), falle sammen, kollapse4) gå ned, synke, falle5) gå under, styrte, fallefestningen er falt\/erobret6) falle på, falle over, senke seg7) falle på, inntreffe1. påskedag faller på første søndag i april i år8) synke sammen, synke ned9) falle ned, henge (ned), nå, rekke (ned)10) helle, skråne, slutte (nedover), senke segslutte brått, stupe11) falle, dø i kamp13) kaste seg ned, knele14) ( gammeldags) falle (for en fristelse), synde15) avta, legge seg, løye, slokne17) ( spesielt om lam) bli født18) bli• fall illfall about ( hverdagslig) le uhemmetfall across støte på, treffe påfall among thieves ( bibelsk) falle iblant røvere, råke iblant røverefall apart eller fall to pieces ( også overført) falle fra hverandre, gå i stykker, gå i oppløsning, rase sammen(spesielt amer.) være fra segfall asleep sovne, falle i søvnfall astern ( sjøfart) sakke akterut, bli akterutseiltfall away svikte, falle fra falle bort, bortfalle, forsvinne tære vekk, svinne falle bratt, gå nedover, skrånefall back falle tilbake trekke seg tilbake gi plass, vike unnafall back (up)on ( militærvesen) trekke seg tilbake til ta sin tilflukt til, ty til, falle tilbake påfall behind sakke akterut, bli (liggende) etter, ikke henge med• as they were talking business, I fell behindligge etter, komme på etterskuddfall behind somebody bli passert av noen, bli distansert av noenfall below ligge under, ikke overstigefall by falle for (noens hånd, sverd e.l.)fall down falle ned, ramle ned, falle (om), falle sammen, rase (sammen), styrte (sammen)falle ned, kaste seg nedmislykkes, feilefall for ( hverdagslig) falle for, bli forelsket ihan falt pladask for henne, han ble kjempeforelsket i hennegå på, la seg lure av, gå med påfall foul of eller run foul of kollidere med, tørne sammen med havne i konflikt medfall from falle (ned) frabli styrtet fra, falle frafall in falle sammen, ramle sammen, kollapse, styrte sammen, rase (sammen)falle i, ramle i( militærvesen) mønstre, stille oppfall in! ( militærvesen) oppstilling!fall into komme inn i, henfalle til, falle inn i falle i, synke ned ikomme inn i, henfalle til, falle inn ifalle i, la seg dele inn i, kunne deles inn ifall into a rage bli rasendefall into a conversation komme i snakkfall into disrepair forfallefall into place falle på plass, ordne segfall into the trap gå i fellenfall in (up)on overraske, besøke uventetfall in with treffe, bli kjent medgå med på, være med på, være enig i, like, rette seg etterpasse (bra) sammen med, gå (bra) sammen med, gli inn i, stemme overens med, sammenfalle medfall off falle av, ramle av, falle ned fra, ramle ned fraavta, minske, synke, gå ned, gå tilbaketape seg, bli dårligere, forringesfalle fra, trekke seg unna, svikte( sjøfart) falle (av), avvike (fra kurs)fall on one's feet ( overført) komme ned med begge beina først (komme seg relativt uskadet fra en vanskelig situasjon)fall on somebody kaste seg over noenfall out falle ut, ramle ut, falle av (om hår) ende, skjefalle seg (så), vise seg( militærvesen) tre av, tre ut av geledd bli uenige, komme på kantfall out laughing (slang, amer.) holde på å ramle av stolen av latter, holde på å le seg i hjelfall out of komme ut av, legge bortfall out with komme på kant medfall over falle om, ramle om, velte, falle over endefall over oneself være overivrig, snuble av iver, anstrenge seg til det ytterste (overført)fall short ikke nå målet, ikke strekke til, begynne å ta slutt, komme til kortfall silent bli stille, stilnefall through falle gjennom falle igjennom, falle i fisk, mislykkesfall to falle på, ramme, tilkomme, påhviletilfalle, komme (noen) til delfalle forslå igjen, smelle igjen( om mat) hugge inn, lange inn begynne (på), gi seg til, ta fatt (på), sette i gang (med)fall together ( språkvitenskap) sammenfalle, bli identiskfall under falle (inn) under, komme (inn) under, høre (inn) under, høre til, sortere under, rangeres blandtråke ut for, bli utsatt forfall (up)on falle påpåhvile, tilkommeangripe, overfalle, kaste seg overkomme på, råke påråke ut for, rammes avfall within falle inn (under), høre til, inngå ihave fallen behind with ligge etter med, være på etterskudd med -
13 back
bæk 1. noun1) (in man, the part of the body from the neck to the bottom of the spine: She lay on her back.) rygg2) (in animals, the upper part of the body: She put the saddle on the horse's back.) rygg3) (that part of anything opposite to or furthest from the front: the back of the house; She sat at the back of the hall.) bakside, bakerste del4) (in football, hockey etc a player who plays behind the forwards.) back2. adjective(of or at the back: the back door.) bak-, bakre; rygg-3. adverb1) (to, or at, the place or person from which a person or thing came: I went back to the shop; He gave the car back to its owner.) tilbake, igjen2) (away (from something); not near (something): Move back! Let the ambulance get to the injured man; Keep back from me or I'll hit you!) bakover, vekk3) (towards the back (of something): Sit back in your chair.) tilbake4) (in return; in response to: When the teacher is scolding you, don't answer back.) igjen5) (to, or in, the past: Think back to your childhood.) tilbake til4. verb1) (to (cause to) move backwards: He backed (his car) out of the garage.) rygge2) (to help or support: Will you back me against the others?) støtte; bakke opp3) (to bet or gamble on: I backed your horse to win.) satse (penger) på, holde på•- backer- backbite
- backbiting
- backbone
- backbreaking
- backdate
- backfire
- background
- backhand 5. adverb(using backhand: She played the stroke backhand; She writes backhand.) bakhånds-, skrevet med steilskrift- backlog- back-number
- backpack
- backpacking: go backpacking
- backpacker
- backside
- backslash
- backstroke
- backup
- backwash
- backwater
- backyard
- back down
- back of
- back on to
- back out
- back up
- have one's back to the wall
- put someone's back up
- take a back seatbakside--------rygg--------ryggrad--------tilbakeIsubst. \/bæk\/1) rygg, ryggrad2) bakside, bakre del, borteste del3) bakgrunn4) ( sport) back (forsvarsspiller i bakre rekke)arch one's back ( om katt) skyte ryggat the back of ( også overført) bakat the back of beyond i en avkrok, utenfor folkeskikkenback of the head nakke, bakhodeback to front bak frembehind someone's back bak ryggen på noenbreak somebody's back ( overført) overanstrenge noen, ta knekken på noenbreak the back of something gjøre unna det vanskeligste ved noeget off somebody's back ( hverdagslig) slutte å trakassere noen, slutte å mase på noen, slutte å plage noen• get off my back!be glad to see the back of somebody\/something være glad for å bli kvitt noen\/noehave at the back of oneself eller have at one's back ha bak seg, ha støtte i, ha i ryggenknow something like the back of one's hand kjenne noe som sin egen bukselommemake a back for somebody ( om å hoppe bukk) stå bukk for noenbe on one's back ligge sykon the back of that ( hverdagslig) i tillegg til detpat oneself on the back klappe seg selv på skulderen, rose seg selvpat somebody on the back ( overført) gi noen en klapp på skulderenput\/get someone's back up ( hverdagslig) ergre noen, få noen til å reise bustput one's back into something sette alt inn på noeshort back and sides ( om hår) kort i nakken og på sideneturn one's back (up)on vende ryggen tilturn one's back (up)on somebody vende noen ryggen, la noen i stikkenturn one's back (up)on something lukke øynene for noe, ikke ville se noe ta avstand fra noewith one's back to the wall ( overført) med ryggen mot veggenIIverb \/bæk\/1) gå baklengs, rygge2) støtte (moralsk eller økonomisk)• if you want to get an education, I'll back you all the way3) ligge bak, danne bakgrunn for4) ( musikk) akkompagnere5) holde på, spille på, satse på6) skrive bakpå, endossere, kontrasignere7) sette rygg på, sette bakside på, bekleback away gå tilbake, dra seg unnaback down trekke tilbake (påstand eller krav), gi seg, vike unna, gi etterback off dra seg unna, rygge gi seg, slutte å angripe trekke tilbake (påstand eller krav)back on to ligge bak, ligge med baksiden motback out (of) gå baklengs ut (av) trekke seg ut (av), hoppe av (fra), stikke av (fra)back the wrong horse ( overført) satse på feil hestback up underbygge, styrkedu har ingenting som kan underbygge ditt utsagn støtte, hjelperygge, bakke( EDB) sikkerhetskopiere, gjenopprette ( om trafikk) lage køoversvømme, akkumulereback water\/the oars skåte bakke utIIIadj. \/bæk\/1) bak-, bakre, rygg-2) avsides(liggende), elendig3) omvendt, bak-, mot-4) resterende, etterskudds-in the back rooms ( hverdagslig) bak kulisseneIVadv. \/bæk\/1) bakover, tilbake2) tilbake, igjen, til gjengjeld3) på avstand, bort4) (amer., sport) etterback and forth frem og tilbakeback of (amer.) bakcall back ( telekommunikasjon) ringe tilbakego back (up)on one's word bryte sitt ord -
14 measure
'meʒə 1. noun1) (an instrument for finding the size, amount etc of something: a glass measure for liquids; a tape-measure.) mål; målebånd; litermål2) (a unit: The metre is a measure of length.) målenhet3) (a system of measuring: dry/liquid/square measure.) mål(esystem)4) (a plan of action or something done: We must take (= use, or put into action) certain measures to stop the increase in crime.) skritt, forholdsregel5) (a certain amount: a measure of sympathy.) en viss (grad)6) ((in music) the musical notes contained between two bar lines.) takt2. verb1) (to find the size, amount etc of (something): He measured the table.) måle, ta mål av2) (to show the size, amount etc of: A thermometer measures temperature.) måle, vise3) ((with against, besides etc) to judge in comparison with: She measured her skill in cooking against her friend's.) måle seg med/mot, prøve krefter med4) (to be a certain size: This table measures two metres by one metre.) måle•- beyond measure
- for good measure
- full measure
- made to measure
- measure out
- measure upbedømme--------forholdsregel--------kriterium--------mål--------måle--------måling--------måte--------standard--------taktIsubst. \/ˈmeʒə\/1) mål, størrelse, dimensjon, kvantitet, mengde2) mål, måleenhet, måleredskap, målebånd, målestav, målestokk, målekar3) grad, mål, monn4) moderat mengde, beskjeden mengde5) utstrekning, omfang6) grense, begrensning7) ( parlamentarisk) tiltak, lovforslag8) forholdsregel, foranstaltning, skrittsom et første skritt \/ til å begynne med9) ( poesi) versemål, verseform, rytme, versefot10) (amer., musikk) takt, taktart, rytme12) ( gammeldags) dans13) tilmålt del, rettmessig del14) ( matematikk) divisor (som går opp i et tall et helt antall ganger)beyond measure uten grenser, grenseløsby measure etter måldry measure mål for tørre varerfill up the measure fylle opp målet, fylle målet til randenfor good measure attpå, ekstrafull\/good measure godt målget one's measure of få sin tilmålte del avgreatest common measure største felles målhave the measure of somebody\/something vite hvordan noe\/noen skal håndteresin a measure eller in some measure til en viss gradin ample measure i rikt mål, i rikt monnin equal measure i likt monn, like myein great measure i stort omfang, i stor gradin measure as i den grad sominterim measure ( jus) midlertidig forføyningknow no measures ikke kjenne grenserknow the measure of somebody's foot ( gammeldags) kjenne noens svake siderlevel measure strøkent målliquid measure hulmål (for væsker)made to measure målsydd, laget etter målmeasure for measure like for likemeasure of length lengdemålmeasures fremgangsmåte, metodemeasures of reform reformtiltakset measures to sette grenser for, begrenseshort measure undermål, snaut mål, knapt måltake measures ta forholdsregler, gå til skritttake the measure of somebody finne ut hvordan noen skal takles ta mål av noentake the measure of something finne ut hvordan noe skal takles eller gripes an (be)the measure of ( overført) (være) et mål på, (være) målestokk forultra measures (ytterst) radikale tiltakweights and measures mål og vektwithin measure innenfor visse grenserIIverb \/ˈmeʒə\/1) måle, måle opp, ta mål av2) registrere, måle, bedømme3) avpasse4) ( om mengde) måle, utgjøreden måler 7 centimeter \/ den er 7 centimeter lang5) være målbar, være mulig å måle6) ( poetisk) tilbakelegge7) måle opp8) porsjonere ut, måle ut, dele utmeasure off måle av, måle ut noemeasure oneself against\/with måle krefter med, måle seg motmeasure one's length falle langflat, falle så lang en ermeasure out måle ut, dele ut, porsjonere utmeasure somebody by one's own standard ( overført) dømme\/måle noen i forhold til seg selvmeasure somebody with one's eye måle noen med øynene, mønstre noenmeasure up to\/with holde mål i forhold til, svare til, måle seg medmeasure up to one's responsibilities være seg sitt ansvar bevisst -
15 skin
skin 1. noun1) (the natural outer covering of an animal or person: She couldn't stand the feel of wool against her skin; A snake can shed its skin.) skinn, hud2) (a thin outer layer, as on a fruit: a banana-skin; onion-skins.) skinn, skall, skrell3) (a (thin) film or layer that forms on a liquid: Boiled milk often has a skin on it.) snerk, hinne2. verb(to remove the skin from: He skinned and cooked the rabbit.) flå; skrelle- skin flick
- skin-tight
- by the skin of one's teethhinne--------hud--------skinn--------snerkIsubst. \/skɪn\/1) hud, skinn2) skall, skinn, skrell• where did you put the banana skin?3) ( på væske) snerk4) lærsekk, skinnsekk5) ( sjøfart) forhudning, hud6) ( luftfart) hud, trekk7) ( britisk hverdagslig) skinhead, snauskalle8) ( hverdagslig) sigarettpapir9) ( bygg) kledning10) ( foranstilt) porno-, naken-11) (amer. slang) dollarseddel12) (amer. slang) dong, kondombe in someone's skin være i noens bukser, være i noens stedbe skin and bone være (bare) skinn og benby the skin of one's teeth eller with the skin of one's teeth med nød og neppe, med knapp margin, på hengende håretchange one's skin skifte hamfear for one's skin være redd for skinnet sitt, frykte for sitt livget somebody under one's skin ( hverdagslig) bli besatt av noenget under somebody's skin ( hverdagslig) gå noen på nervene komme innpå noen, komme under huden på noengive someone (some) skin (amer., hverdagslig) gi noen hånden, vise noen hånden (til en form for hilsen hvor hendene berøres)• hey man, give me some skin!hei kamerat, gi\/vis meg hånden!have a thick skin ( overført) være tykkhudet, være ufølsomhave a thin skin ( overført) være tynnhudet, være følsomjump out of one's skin ( overført) gå ut av sitt gode skinnkeep \/ sleep in a whole skin ( gammeldags) komme helskinnet fra noeouter skin overhudsave one's skin ( overført) redde skinnetskin and all med hud og hårskin and blister (britisk, rimslang = sister)søsterskin and bone skinn og bein, meget tynnskin flute ( slang) penisunder the skin ( overført) i bunn og grunn, når det kommer til stykketbe wet to one's skin være våt til skinnet, være gjennomvåtIIverb \/skɪn\/1) flå, dra av huden\/skinnet på2) skrelle, ta av skallet på3) skrape, skrubbe4) ( slang) jule opp, hudstryke5) (amer., overført) hudflette, kritisere, skjelle ut6) ( hverdagslig) flå, snyte7) ( fotball) drible (med letthet)8) ( slang) stikke (av)keep one's eyes skinned ( hverdagslig) holde øynene oppe, ha øynene med segskin a flint være gjerrigskin alive ( også overført) flå levendeskin one's teeth ( vestindisk) leskin over ( gammeldags) bli dekket med, leges, gro igjenthere is more than one way to skin a cat ( ordtak) det er flere veier til målet, ting kan gjøres på flere måter -
16 lookout
1) (a careful watch: a sharp lookout; ( also adjective) a lookout post.) utkikk2) (a place from which such a watch can be kept.) utkikkspost/-sted3) (a person who has been given the job of watching: There was a shout from the lookout.) utkikk(smann)4) (concern, responsibility: If he catches you leaving early, that's your lookout!) sak, ansvarutsiktsubst. \/ˈlʊkaʊt\/1) utkikk2) utsikt3) ( overført) fremtidsutsikter4) utsiktspost, utkikksplass• the gang members were signalling each other from lookouts at both ends of the blockgjengmedlemmene signaliserte til hverandre fra utkikksposter på begge sider av kvartaletbe on the lookout for holde utkikk etter, søke etter, forsøke å få tak ikeep a lookout for ( overført) være på vakt, ha øynene med seg holde utkikkone's lookout (britisk, hverdagslig) ens egen sak -
17 trick
trik 1. noun1) (something which is done, said etc in order to cheat or deceive someone, and sometimes to frighten them or make them appear stupid: The message was just a trick to get her to leave the room.) knep, triks, kjeltringstrek2) (a clever or skilful action (to amuse etc): The magician performed some clever tricks.) tryllekunst, kunststykke2. adjective(intended to deceive or give a certain illusion: trick photography.) jukse-, lure-- trickery- trickster
- tricky
- trickily
- trickiness
- trick question
- do the trick
- play a trick / tricks on
- a trick of the trade
- trick or treat!bedra--------illusjon--------knep--------list--------lure--------spøk--------vitsIsubst. \/trɪk\/1) knep, list2) påfunn, puss, pek, (skøyer)strek, ablegøye(r)3) kunst(er), kunstgrep, kunststykke, trikk, triks, illusjon4) juks, bedrag, lureri5) (sær)egenhet, særhet, (u)vane6) ( kortspill) stikk7) ( sjøfart) tørn, vakten tørn ved roret \/ en rortørn8) (arbeids)skift9) (amer. hverdagslig) jente, skreppe, kjei10) (spesielt amer. slang) horekunde11) (spesielt amer. slang) innbrudd, tyveria dirty trick (et) sjofelt knep, (en) kjeltringstrek, (et) sjofelt pekdo the trick eller turn the tricks gjøre susen, gjøre utslaget, gjøre nyttenget the trick of something eller learn the trick of something få taket på noehow's tricks? ( hverdagslig) hvordan står det til?, hvordan går det?a knavish trick en kjeltringstrekknow a trick or two ikke være tapt bak en vogn, kunne mer enn sitt fadervårknow a trick worth two of something kunne\/vite noe som er verdt mer enn noea nasty trick et sjofelt peknever miss a trick ha øynene med seg, kunne alle knepthe oldest trick in the book forklaring: et knep som er så banalisert og ofte brukt at det ikke lurer noenpick up a trick from someone lære en kunst av noen, lære et knep av noenplay someone a trick eller play a trick on someone spille noen et pussplay tricks with holde på med, fingre med• who's been playing tricks with my tools?trick of vision synsbedragtrick or treat (amer. hverdagslig) forklaring: allehelgensskikk hvor barn truer folk med skøyerstreker hvis de ikke får litt godteritricks påfunn, unnskyldninger, utflukterthe tricks of the trade forretningsknep, knep som hører bransjen til hemmeligheten (med det hele)trick someone a trick holde leven med noenbe up to every trick kunne alle knep\/triksbe up to one's old tricks være på ferdebe up to some tricks ha noe fore, være ute med fantestrekerIIverb \/trɪk\/1) lure, narre2) jukse, snyte3) bruke list\/knep, trikse4) (slang, vulgært) knulletrick someone into doing something lure noen til å gjøre noetrick someone out of something snyte noen for noetrick with skøye med, leke med -
18 spot
spot 1. noun1) (a small mark or stain (made by mud, paint etc): She was trying to remove a spot of grease from her skirt.) flekk2) (a small, round mark of a different colour from its background: His tie was blue with white spots.) flekk; prikk, bombe(mønster)3) (a pimple or red mark on the skin caused by an illness etc: She had measles and was covered in spots.) kvise, filipens, plett4) (a place or small area, especially the exact place (where something happened etc): There was a large number of detectives gathered at the spot where the body had been found.) åsted, plett5) (a small amount: Can I borrow a spot of sugar?) smule, skvett, slant2. verb1) (to catch sight of: She spotted him eventually at the very back of the crowd.) få øye på, oppdage2) (to recognize or pick out: No-one watching the play was able to spot the murderer.) kjenne igjen•- spotless- spotlessly
- spotlessness
- spotted
- spotty
- spottiness
- spot check
- spotlight 3. verb1) (to light with a spotlight: The stage was spotlit.) belyse med spotlys/lyskaster2) (to show up clearly or draw attention to: The incident spotlighted the difficulties with which we were faced.) bringe i søkelyset, sette i fokus, belyse•- on the spot
- spot onflekk--------flekke--------klatt--------plass--------stedIsubst. \/spɒt\/1) flekk, prikk, plett2) plass, sted, punkt, posisjon, stilling3) utested4) utslett, kvise5) dråpe, tår, skvett, smule, litt (av noe)6) ( handel) spot-, kontant-7) søkelys, spotlight8) ( radio eller TV) innslag, reklameinnslag, reklamesnutt9) ( biljard) merke på bordet (som viser hvor kulen skal plasseres)10) (biljard, også spot ball) den hvite kulen (kjennetegnet ved to svarte prikker)11) ( fiskearten Leiostomus xanthurus) forklaring: amerikansk ørnefiskart12) (i flertall, handel) spotvarerbe on the spot være på stedet, være på åstedet (for en hendelse) være våken, være på høyde med situasjonen, være på huggetbreak out in spots få utslett (på huden)bright spot ( overført) lyspunktchange one's spots endre livsstil, skifte personlighetcome out in spots få utslett, få kviserfind somebody's weak spot finne svakheten til noenhave a soft spot for somebody være svak for noen, ha sansen for noenhigh spot ( hverdagslig) høydepunkthit the high spots ( hverdagslig) bare ta for seg høydepunktenehit the spot (spesielt amer. hverdagslig) treffe spikeren på hodet være prikken over i'en, gjøre susenin spots stedvis, sporadisk, her og derknock spots off utklasse, være klart overlegenon the spot på stedet, på åstedet (for en hendelse) på flekken, der og da, øyeblikkeligvåken, på høyde med situasjonen, på huggetput somebody on the spot stille noen til veggsa spot of bother litt trøbbelspot on midt i blinken, nøyaktigtender spot ømt punkt, ømtålig emnetouch the spot ( hverdagslig) gjøre susenweak spot svakhet, svak side (hos noen)IIverb \/spɒt\/1) få øye på, se, legge merke til, kjenne igjen, plukke ut, oppdage2) flekke, sette flekker på3) fjerne flekker fra4) bli flekkete5) småregne, yre6) plassere på et gitt punkt7) belyse med spotlight8) speide, holde utkikk etter og notere9) ( militærvesen) lede ild10) (amer., sport) gi i handikap, gi i forsprang, gi fordel
Перевод: со всех языков на все языки
со всех языков на все языки- Со всех языков на:
- Все языки
- Со всех языков на:
- Все языки
- Норвежский
- Русский
